Bilder fra
Eidsvoll off. landsgymnas
Samla, behandla og teksta av
Sverre Stølen
ELG-elev 1953–56
Litt under halvparten av bildene her er mine egne. Noen kommer fra Ivar Svare (sønn av Margit og Bjarne Svare) og er delvis tatt av han. Noen kommer fra "lysbildene", bilder av ulikt opphav som Ola Ødegård Østmoe viste på alle jubileene, og det ble jo etter hver hvert femte år. De større gruppebildene er det nok byggdas entusiastiske fotograf Lars Bry som er opphavet til.
eidsvoll.jpg
På veg til Eidsvoll off. landsgymnas på Vilberg i Eidsvoll.
elg.jpg
Gymnaset våren 1954 eller -55. Søndag formiddag og rektor Brakstad er på veg til kontoret.
larere.jpg
Lærere ved Eidsvoll off. landsbymnas.
v43.jpg
Personale ved Eidsvoll off. landsgymnas, saksa fra Helge Vold: Landsgymnasår Eidsvoll 1957–60.
personale-0.jpg
Lærere, ukjent år:
Bak f.v.: Toralv Floden, Leif Saxhaug, Eggen, Eilif Straume, Bjarte Birkeland, Løve Stokke, gymlærer Ingvar Halvorsen, Aksel Kragseth (prest), Kjell Vatne.
Foran f.v.: Herman Opheim, Olav Aase, ?, Bjarne Svare, Margit Svare, Nils Halland, Eirik Sundli, sokneprest Nils Taraldset.
personale-1.jpg
Lærere i 1947:
Bak f.v.: Heinert, Ryg, Opheim, Vågslid, Henneseid, Åse, Sundli, Floden, Skauge.
Foran: Goksøyr, fru Goksøyr, Brakstad, Grimeland, Margit Svare, Halland, Svare.
personale-2.jpg
Lærere ca.1954 (Brakstad mangler):
Bak: Vågslid, Opheim, Gjessing, Nilsen.
Midt: Stokke, Åse, Sundli, pastor Jørgensen, sokneprest Taraldset.
Foran: Skauge, ?, ?, Margit Svare, Berit Nielsen. Halland, Svare.
personale-3.jpg
Lærere 1957/58.
Foran f.v.: Henrik Grimeland, Hermann Opheim, Eivind Vågslid, Harald Goksøyr, Olav Aase, Nils Halland, Jakob Skauge, Edvard Brakstad.
Bak f.v.: Kjell Ryg, Aagot Goksøyr, Bjarne Svare, Henneseid, Erik Sundli, Torolv Floden, prest Nistad?, Margit Svare.
personale-4.jpg
Lærere, i anledning jubileum for 25 års studenter 1975:
F.v.: Floden, Brakstad, Margit Svare, Sundli, Opheim, Åse, Skauge.
rektors-kontor.jpg
Rektor Edvard Brakstad på kontoret. Edvard Brakstad var født på Brakstad Utate i 1888. Det ligger på vestsida av Tingvollfjorden, på det som før kommunesammenslåinga i 1964 var Sørlandet i Tingvoll. De to Brakstad-gardene ligger litt ensomt til litt opp fra fjorden mellom Angvik og Rausand. Han tok lærerskoleeksamen i 1910 og underviste i ulike skoler fram til 1924, da han ble den første rektor ved det nye Rogaland off. landsgymnas. Han hadde ved sida av undervisninga studert videre og tok språklig-historisk embetseksamen i 1930. I 1931 begynte han som lektor ved Eidsvoll off. landsgymnas, og ble rektor der i 1945. Han skreiv flere lærebøker, og etter at han ble pensjonist i 1967, utførte han et omfattende arbeid som redaktør og forfatter av de to første binda av Bygdehistorie for Tingvoll og Straumsnes utgitt i 1970 og 1975. (Tredje bindet var redigert og dels skrevet av lærer Martin Lamvik i Tingvoll og utgitt i 1977.)
brakstad.jpg
Rektor Brakstad (1888–1987). Den første rektoren ved dette landsgymnaet var Johan Fredrik Voss. Han var tyskvennlig og måtte gå av i 1945. Deretter var Brakstad rektor fram til aldersgrensa i 1959. Bjarne Svare overtok så fram til aldersgrensa i 1967. Året før hadde gymnaset skifta navn til Eidsvoll gymnas og året etter tok de siste landsgymnaselevene her eksamen. Da hadde Hermann Opheim overtatt som rektor.
aagot.jpg
Aagot Halvarda Brakstad født Aanonsen
født 1893-05-24 i Søndeled, død 1984-05-15 i Eidsvoll
gift 1920-02-21 i Søndeled med
Edvard Bernhard Brakstad
født 1888-12-07 i Tingvoll, død 1982-04-20 i Eidsvoll
To barn: Olav (1921–2014) og Åse Ragnhild →Lossius (1925–2009)
Mens Brakstad var rektor bodde de i nordfløya av internatbygget, men hadde bygd eget hus litt nord for gymnaset før han ble pensjonist.
brakstad-nilsen.jpg
Edvard Brakstad, Berit Strand Nielsen. Thomas Nielsen, Aagot Brakstad. Ekteparet Brakstad bodde i rektorboligen i nordfløya av internatbygninga. Ekteparet Nielsen bodde en periode i sørfløya fordi han da fungerte som husfar på internatet.
m-svare.jpg
Margit Svare (1898–1987). Gift med Bjarne Svare.
svare.jpg
Bjarne Svare (1897–1973). Merk brillene i handa; de ble stadig flytta mellom handa og nesen. Cand.philol fra Universitetet i Oslo 1937. Han har skrevet flere bøker og oversatt klassiske tekster fra latin.
bodin-svare-opheim.jpg
Postsortering i 1948: Vaktmester Bodin, Bjarne Svare, Hermann Opheim.
halland-1.jpg
Nils Halland.
halland-2.jpg
Nils Halland.
ryg-1.jpg
Kjeld Ryg. Internatet i bakgrunnen.
ryg-2.jpg
Kjeld Ryg. Se neste bilde.
ryg-3.jpg
Kjeld Ryg ei tid seinere, nå med kone og barn. Gerd Galtung Haavik (hvis søster Gunvor Galtung Haavik som kjent var mindre heldig med sitt kjærlighetsliv) var vikar for Svare 1951–52 og gifta seg noen år seinere med Kjeld Ryg. De flytta til Oslo i 1957.
henneseid-ryg.jpg
Stian Henneseid og Kjeld Ryg.
floden-stokke-skattum-henneseid.jpg
Toralv Floden, Løve Stokke, Johanne Skattum (husmor på internatet), Stian Henneseid.
stokke.jpg
Løve Stokke.
skauge-1.jpg
Jacob Skauge.
skauge-2.jpg
Jacob Skauge.
moen.jpg
Marius Moen. Han forsøkte forgjeves å lære realklassen fransk. Replikk en av de siste dagene, på veg ut døra: Jeg gir dere opp! JEG GIR DERE OPP! – noen replikker glemmer en aldri.
straume.jpg
Eilif Straume (1928–2012). Cand.philol fra Universitetet i Oslo. Han var lektor ved landsgymnaset i fem år. Interessen i teater var stor. De siste 15 åra av karieren var han teater- og lyrikk-anmelder, vesentlig i Aftenposten. En stor del av livet var han medarbeider i NRK med hovedvekt på opplysning om litteratur. Han har også lest inn lydbøker og skrevet ei diktsamling.
teater.jpg
Eilif Straume satte også opp teaterforestillinger med interesserte elever. Straume midt i bildet.
marit-eirik-sundli.jpg
Det seinere ekteparet Marit og Eirik Sundli som russ. På Eidsvoll off. landsgymnas midt på 30-tallet. Sundli var på et vis et bindeledd mellom gymnaset og det lokale miljøet. Venstremannen Sundli var også aktiv i politikken i Eidsvoll, med mange år i kommunestyre og formannskap.
sundli-tavle.jpg
Eirik Sundli underviser.
sundli.jpg
Eirik Sundli (1915–2005), en meget populær lærer.
sundli-aase.jpg
Eirik Sundli og Olav Andreas Åse.
aase-lab.jpg
Olav Åse har labøvelser med elevene.
aase.jpg
Olav Andreas Åse (1897–1988). Han var gift med barnebokforfatteren Kari Ørbech [Åse] (1902–1997).
presang.jpg
Skoleavslutning 1954 og noen lærere skal ha en "presang". Olav Åse er kasserer og krever ofte inn småbeløp for papir til prøver fra elevene. Her nekter han å ta imot ei bøtte med skillemynt fordi det ikke er lovlig betalingsmiddel.
avslutning-birkeland.jpg
Skoleavslutning 1954. Bjarte Birkeland takkes. Bjarte Birkeland (1920–2000) var litteraturforsker, cand.philol UiO 1948. Han var lektor ved landsgymnaset fra 1953 til 1969 og samtidig husfar ved internatet en periode. Deretter var han professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen fram til 1984.
avslutning-halland.jpg
Skoleavslutning 1956. Nils Halland får overrakt en nyttig presang av Gro Riisnæs (→ Linde).
avslutning-ryg.jpg
Skoleavslutning 1956. Kjeld Ryg hyldes, båret av Aslak Berland og Asbjørn Nordheim.
avslutning-sundli.jpg
Skoleavslutning 1956. Eirik Sundli takkes av realklassen v/Arne Tollan. Arne Tollan var som yrkesaktiv en sentral medarbeider ved Norsk institutt for vannforskning.
avslutning-rektor.jpg
Skoleavslutning 1956. Rektor taler. Bak ser vi bl.a. Gerd Galtung Haavik (med veske), Nils Halland, Bjarne Svare, Eirik Sundli og Eilif Straume.
festsalen.jpg
Avslutning i Festsalen for studenter med foreldre 1956. Foran venstre side: Ivar Svare, Margit Svare, Olav Åse. Bak disse f.v.: Gerd Haavik, Eilif Straume, Nils Halland, Jacob Skauge. På høgre side foran: Rektor Brakstad, Aagot Brakstad, Kjeld Ryg.
flyfoto.jpg
Flyfoto av gymnaset på Vilberg. Internatet, skolebygget, og Vorma i bakgrunnen. Mellom internatet og skolebygget ligger gymsalen (inkludert noe fra før mi tid).
gymnaset.jpg
Gammelt bilde (før 1951) fra vegen inn mot internatet og gymnaset.
internatet-sh.jpg
Dette bygget, sett fra baksida, husa opprinnelig Eidsvoll folkehøiskole. Arkitekten var den kjente Arnstein Arneberg. Han kalte det ei ungdomssynd, men neppe bare fordi han hadde han glemt å tegne inn trapper mellom andre og tredje etasje i midtfløya. Arbeiderne gjorde alt ferdig uten å si noe, og forlot tredje etasje gjennom vinduene. Smale trapper ble bygd etterpå. Folkehøgskolen var i drift fra 1908 til 1918. I 1922 tok det nystarta Eidsvoll landsgymnas bygget i bruk, og da det nye undervisnings-bygget sto ferdig i 1926, ble midtfløya tatt i bruk som internat. I kjelleren var det kjøkken, i første etasje spisesal og oppholdsrom, i andre etasje bodde jentene to og to på hyblene, og i tredje etasje holdt guttene til. Nordre fløy (til venstre) ble disponert av rektor og i søndre fløy bodde husmor, betjening og en lektor som hadde deljob som husfar. Tredje etasje ble etter hvert stengt av pga. brannfaren, og i 1980 ble heile bygget revet, til protest fra flere hold. [Jeg skal ikke nevne navn, som jeg forøvrig har glemt i alle fall, men en foretaksom elev i tredje etasje fant ut at han skulle teste branntauet. Det viste seg at det var festa i en krok skrudd fast i ei trefiberplate av den tykke og løse typen. Han nådde bakken via taket over verandaen og slapp unna med en del blåmerker.]
internatet-c.jpg
Forsida av internatet
husmor-husfar.jpg
Husmor og husfar på internatet 1954: Johanne Skattum og lektor Bjarte Birkeland.
brakstad-bord.jpg
Det ser ut til at det skal være ei tilstelling i spisesalen på internatet. Fra venstre: Rektor Brakstad, husmor Ingrid Karlsen og Aagot Brakstad.
internatet-1.jpg
Avslutning på internatet våren 1954. Bakerst ses Aagot og Edvard Brakstad. Midt i bildet foran ses husmor Johanne Skattum og husfar Bjarte Birkeland m/datter.
internatet-2.jpg
Avslutning på internatet våren 1955. Midt i bildet foran ses rektor Brakstad, husmor Ingrid Karlsen og husfar Marius Moen. Aagot Brakstad og Berit Strand Nielsen ses nest bakerst til høyre.
internatet-3.jpg
Avslutning på internatet våren ??. Omtrent midterst bak heilt til venstre står Løve Stokke (med briller) og litt ned til høgre for han Marius Moen (med briller). Enda litt lenger ned og til høyre finner vi husmor Ingrid Karlsen. Rektor Brakstad m/frue står halvveis bak heilt til høgre.
elg.gif
Russetid
rektor-ragnhild.jpg
17 mai 1956. Rektor m/frue får servert tidlig frokost på senga av rødruss Ragnhild Svare (datter av Margit og Bjarne Svare). Ragnhild arbeide seinere i NRK radio. Hun har en meget god radiostemme med det lille "skjønnhetspletten" som gjør den gjenkjennbar.
wergeland.jpg
Bekransning av Wergeland-monumented på baksida av det daværende internatet bekranses av Ragnhild Svare 17 mai 1956. Bildet er tatt fra internatet.
wergeland-ut.jpg
Skikken med å bekranse dette monumentet forsvant seinere og området rundt steinen forfalt. Men så er jo dette et av tre Wergeland-monumenter bare i Eidsvoll. (2001-08-05)
sandvei-1956.jpg
Marius Sandvei hadde redigert ei skoleutgave av Knut Hamsuns Markens grøde, hvor et erotisk avsnitt hadde blitt sensurert. Dette ble kritisert av elever og Sandvei ble invitert til Eidsvoll landsgymnas for å forsvare seg. På bildet er han i samtale med Oskar Steingrimsen, elev i en avgangsklasse.
sandvei.jpg
Begivenheten kom i avisa.
hamsun.jpg
Dette måtte russetoget sjølsagt kommentere. Her har Hamsun stått opp av grava, og for riktig å understreke budskapet, bragt med en kanon. Bildet tatt seint 16 mai. Skjelettet er laga av trepinner fra skogen bak, ståltråd, silkepapir, og et par gummistrikk til å holde den hengsla underkjeven halvåpen. Og "kanonen" ble avfyrt i toget; ei hagle var gjemt inni den.
1814.jpg
1814-monumentet ved Sundet må sjølsagt bekranses 17 mai.
eidsvoll-verk.jpg
Eidsvoll Verk i juni 1956. Fru Mathisen har bedt heile russekullet (ca. 100 sjeler) og lærerene til selskap i hovedhuset. Det var nok fordi sønnen Mogens gikk sammen med oss i realklassen. Fru Mathisen står foran heilt til høgre. Jentene hadde røde kjoler. Dette huset brant ned knapt to år seinere, 2 april 1958.
sigmund.jpg
Sgmund Kvaløy (1934–2014) var en av eidsvollstudentene som ble landskjent. Bildet er tatt i 1956. Han måtte seinere legge til etternavnet Setreng for å få arve en gard med det navnet. Han skulle jo bli en filosof med jord under neglene og fagbibliotek på utedoen – og det ble han. Fra 1981 til sin død var han bonde på Setreng i Busetgrenda i Singsås, Trøndelag, samtidig med at han skreiv og foreleste filosofi ved Universitetet i Trondheim. Nok mest kjent for sammen med filosof Arne Næss å ha planlagt og deltatt i protestaksjonene mot vasskraftutbygging i Mardøla i Eikesdalen og Tverrelva i Alta.
sigmund-dekorasjon.jpg
Sigmund Kvaløy var i USA i skoleåret 1954–55 og fikk der sansen for science fiction, og delvis etter at han hadde avslutta gymnaset våren 1955, dekorerte han denne veggen i fritidsrommet på skolen.
reidar.jpg
Nok en eidsvollstudent som ble landskjent, Reidar Mehl (f.1937) fra Kvanne i Surnadal, allerede godt i gang med insektforskning en vakker søndag på Eidsvoll (merk dress og slips). Kjent for å berette om mygg, flått og annen styggedom på TV og radio.
russeformann.jpg
Siste natta på Eidsvoll i juni 1956. På veg til hybelen etter bålbrenning på Verdens ende (neset i Vorma sør for togstasjonen der Andelva renner ut). Russeformann Jarle Simensen på traversen på Sundbrua. Jarle tilbrakte mesteparten av sitt yrkesaktive liv som professor i historie ved Universitetet i Trondheim, med afrikansk historie som spesialfeldt. Som pensjonist flytta han til Oslo. Forøvrig var navnet heime i Os Jarle Simensa (jfr. Falkberget).
skibladner-1956.jpg
Skibladner skal legge til ved jernbanestasjonen i Eidsvoll en kveld i juni 1956. Båten var da 100 år, behørig markert i russetoget. Merk tømmer som fløtes i vassdraget, og matrosen foran hjulet (men båtshaken kan vi nok ikke se).
minnesund.jpg
Skibladner i vinteropplag ved Minnesund ca.1964. Jerbanebrua hadde "hyller" for biltrafikk på begge sider, omtalt i russetoget som "Minnesund gyngebru".
eidsvoll-st.jpg
Eidsvoll jernbanestasjon (som det het den gangen). Etablert i 1854, året det første "trainet" kom til Eidsvoll fra Christiania.
sundet.jpg
Lars Brys bilde av Sundet i Eidsvoll. I forgrunnen togskinnene; den nedlagte stasjonen skjult til venstre. Så Vorma med Sundbrua, og på østsida tettstedet Sundet. Det tidligere landsgymnaset, nå Eidsvoll videregående skole, ligger en kilometer i luftlinje nord for Sundet, rett bak østenden av brua, men ikke synlig. Det er forlengst bygd ny kjørebru over Vorma, 360 meter nedstrøms fra den gamle. Bildet i ramme fikk jeg som premie for beste besvarelse ved matematikkeksamen en vår, donert av fruen til Eidsvoll Verk; hun hadde en sønn i min klasse.
panorama.jpg
Kinoen i Sundet het Panorama.
fotograf-bry.jpg
Lars Bry (1904–1988), den fotograferende halvdelen av fotobutikken Bry & Skuggedal. Fra grunnleggingen i 1928 arbeide denne sterkt engasjerte fotografen 41 år i eidsvollfirmaet, og reiste deretter tilbake til fødestedet og slektsgården i Hol i Hallingdal. Fra denne familien kom flere fotografer. Således er den internasjonalt kjente Knut Bry (f.1946) sønn av broren Knut. En annen bror, Johannes Brye (som han skreiv med -e), var i alle år fotograf i Ål. Forretningen her (nå Johs Brye Foto & Musikk) er forlengst overtatt av hans sønn Ole Johs (f.1955).
bry.jpg
landsgymnaset.jpg
For de som er interessert i de gamle landsgymnasene, anbefales denne boka. Jarle Simensen skriver her om Eidsvoll off. landsgymnas, og elles kjenner vi igjen navna på mange av de andre forfatterene.
Initiativet til denne boka ble tatt av Oskar Steingrimsen. Han dreiv et lite forlag og hadde tenkt å gi ut boka der. Oskar samarbeidde med Arne Tollan om dette. Da Oskar døde i 1994, hadde han fått mange aktuelle kontakter, som skolehistorikere og mulige essayforfattere. Etterpå satt Arne igjen med en stor pappkartong med opptegnelser. Han prøvde da å få Det Norske Samlaget interessert, men uten hell. Like umulig var det å finne en redaktør som ville fortsette med prosjektet. Dermed måtte de mange som nå hadde blitt engasjerte i saka, få melding om at den måtte leggest på is.
Så var det, sommeren 2005, at Arne fikk en telefon frå Helge Vold, en tidligere nordmøring i 1960-kullet på Eidsvoll landsgymnas. Helge Vold arbeidde da med ei bok kalt Landsgymnasår Eidsvoll 1957–60 (se under), og hadde fra Ragnhild Svare fått høre om bokprosjektet omtalt her. Han hadde tidligere vært i forlagsbransjen, men hadde nettopp blitt pensjonist. Nå ble det til at han tok over kartongen med opptegnelser og kontaktet Det Norske Samlaget. Her var det kommet ny ledelse som ville ta risikoen, og de tilsatte to redaktører, Gudleiv Forr og den nevnte Helge Vold. I 2007 kom boka ut.
Boka ble trykt i tre opplag, totalt 5-6000 eksemplarer.
landsgymnasar.jpg
Helge Vold (red): Landsgymnasår Eidsvoll 1957–60, ble utgitt i 300 eksemplarer i 2006 på et ad hoc forlag kalt ELG.
gunner.jpg
Gunner Ljødals anmeldelse av Landsgymnasår Eidsvoll 1957–60 i Eidsvoll Ullensaker Blad.