Litt eldre bilder

fra Torjulvågen og omegn
samla over flere år – delvis egne bilder – delvis fars bilder – ellers fra diverse kilder – mye fra nettet, mest Facebook – beklager mangel på kreditering, jeg vet ikke (lenger) hvor alle bildene kommer fra – og redigeringen her er nok ikke noe å skryte av, men jeg har i det minste skrevet en INNHOLDSFORTEGNELSE til å klikke på:

2009-05-17-torjulvaagen.jpg (Foto: S. Stølen)

17-maitog i Torjulvågen i 2009. Musikken var innleid. Målet for toget er grendehuset like oppe til venstre. Det var opprinnelig en barneskole som brant ned 15 og 17 mai 2002. Den ble så bygd opp igjen og deretter ble skolen i bygda lagt ned, og elevene bussa til Tingvollvågen. Huset ble så overført til bygdelaget.

Sangen til Torjulvågen – må jo være med den

heggeblomstring.jpg (Foto: S. Stølen)

Torjulvågen set fra Marhaugbakken ("frå Bakkå") 19 mai 2003. Huset nærmest til venstre tilhører familien Alf Sollid. Hvis en går ned det bratte jordet i forgrunnen, kan en fra kanten nederst (bak buskene) se ned på den vesle nedlagte garden Øya der familien Øyen bodde fram til på trettitallet. På andre sida av Halsafjorden ses Blåfjellet. På noen kart kalles det Saksa. Det kommer fra et tysk kart under krigen. Inspirasjonen til navnet var nok Saksneset.

tylvaajen.jpg SCROLL

Torjulvågen sett fra Svinnesnebba ("frå Nebbån") 18 mai 2003. Beklager at det mangler noen detaljer, spesielt "nye" som kom til etter at undertegnede flytta fra bygda i 1949. Oppdrettsanlegga i fjorden er borte nå (2016).

torjulvagen-fly.jpg

Torjulvågen sett fra Blåfjellet.

holmen.jpg

Ytre vestre del av Torjulvågen med Holmen nærmest til høgre.

torjulvagen-utsikt.jpg (Foto: M. Vassli)

Utsikt fra (Byt-)Haugen.

vinter.jpg

Vinter i Torjulvågen. Nærmest, midt i bildet, (Byt-)Haugen.

Skole i Torjulvågen

torjulvaagen-skole-vaar-1948.jpg (Foto: M. Vassli)

Elever og lærere ved folkeskolen i Torjulvågen våren 1948. I bakgrunnen skolebygninga fra 1865.

vis stort bilde

39. og 40. er ikke med på bildet

Lista er laga med noe hjelp fra Berit Bergem f. Tomelthy (som forøvrig var syk dagen bildet ble tatt).

Lærer Bjarne Levik (1904–1968).

sverre-skolegutter.jpg

Gutter i min klasse på folkeskolen. F.v.: Sverre Stølen, Ottar Roaldset, lærer(vikar) Bjarne Stølan, Kolbjørn Herje, Tore Kamsvåg, Nils Sponås, Ola Øyen.

torjulvaagen-1952.jpg

Fra Kjell Karlsvik, trolig fra 1952: Bak lærer Karl Gjøvikli. Bakre rekke f,v.; [34] Solveig Nordbø, Randi Flessen, [32] Dordi Roaldset, [36] Aud Tommelthy, [37] Ingrun Karlson, [35] Margrete Nordbø, [38] Liv Anne Vågen, [33] Olufine Sundøy. Fremste rekke f.v.: [23] Anders Stølen, Kjell Karlsvik, [40] Asbjørn Roaldset, [14] Magne Valdemar Foss, Eilert Sponås. [Nummer viser til forrige bilde og liste.]

torjulvaagen-1952.jpg

vis stort bilde

Bilde fra tur til Sunndalsøra og her Litjdalen antatt 1950–1951. Fra venstre: Ingebjørg Myklebostad, Magne Foss, Ole Bergem, Oddlaug Sponås, Liv Vågen, Ragnhild Sponås, Ingrun Karlson, Tore Kamsvåg, Marny Vågen, Randi Flessen, Mary Sponås, Aud Tommelthy, Anders Stølen, Dordi Roaldset, Ottar Roaldset, Solveig Nordbø, Margrete Nordbø, Olufine Sundøy/Flessen, Lars Nordbø, Kjell Karlsvik, Asbjørn Roaldset.

torjulvaagen-skole-1962.jpg

Fra Olav Watn. 6. og 7. klasse ved Torjulvågen folkeskole 1961/62. Foran f.v.: Anne Strøm, Illy Lervåg, Ola Lunde, Brita Øyen Marie Lervåg. Bak f.v.: Olav Watn, Trygve Karlsvik, Per Gunnar Solli, Jan Sponås, Egil Kamsvåg. Peder Øyen mangler.

nyskolen-1965.jpg

Den gamle skolen i Torjulvågen antas å være fra 1865. Behovet for en større skole ble etter hvert stort, og med lang tids forsinkelse (bl.a pga. krigen) ble den nye skolen ferdig i 1955. Slik så den ut i 1965.

Da ny skole skulle bygges, var det uenighet om hvor, så det ble avholdt folkeavstemning i bygda. På en av stemmesedlene sto det "Helvetet". Stemmeseddelen ble forkasta, men navnet var for så vidt riktig ifølge ei folkelig benevning: Inne i skogholtet der skolen seinere ble bygd, var ei lita glenne, med trestubber en kunne sitte på, og der kom noen av gubbene om lørdagskveldene for å spille kort, om penger! Kanskje hadde de med brennevin også.

tylvaaginga.jpg (Foto: Kr. P. Stølen)

På trappa til "nyskolen", fra venstre: Egil Haugvik (1903–1987, bonde, kommunepolitiker), Ola Kallset (1895–1982, bonde, aktiv IOGT, felespiller), ukjent, Lars Foss (1911–1889, selger), Sverre Bergem (1917–2001, landhandel), og bak, Ola Lunde (1903–1983, lærer). Inngangspartiet til skolen er lett å kjenne igjen; byggmesteren hadde sans for søyler og slikt.

grendehuset.jpg

Grendehuset 2017. 15 mai 2002 brant skolen delvis ned, og 17 mai blussa brannen opp igjen og fullførte ødeleggelsen, sjøl om det frivillige brannkorpset, med finklær under brannmannsdressen, forsøkte å slukke. Forsikringsselskapet bekosta oppbygging igjen, og nyskolen åpna før jul i 2003. Men da var barneskolen i Torjulvågen allerede vedtatt lagt ned fra 1 august 2004. Seinere ble bygget overført til Torjulvågen bygdelag og tatt i bruk som grendehus.

grendehus.jpg

Det er nok sjelden at ei så lita bygd har et så fint grendehus. Og brukt blir det.

Gamle bilder

torjulvaagen.jpg

vis stort bilde

Misjonsstevne i Torjulvågen ca.1910.

misjonsstevne.jpg

Kommentarer til bildett av misjonsstevnet fra Kr. P. Stølen.

karlsvik-ret.jpg

karlsvik-no.jpg

vis stort bilde

Dette bildet (ukjent fotograf) ble tatt i begravelsen til husmannen Fredrik Johannessen Stølen på Stølhaugen i Torjulvågen 4. mai 1911. Fredrik ble født på Brekkhaugen i Ålvundfjord i 1834. [Takk til Ove Karlsvik som, ved hjelp av sin mor identifiser personene, og har utført den tekniske delen.]

Navneliste under STORT BILDE

Marhaugbakken

Mikkel og Karen Løfall, Arne og Margit Sollid, Alf Sollid

mikkel-karen-1910.jpg (FylkesFotoarkivet i Møre og Romsdal)

Bryllupet til Karen (1880-1946) og Mikkel (1883-1950) Løfall fra Torjulvågen 1907-08-27 (feil år i kilden). Forlovere: Martinus Øien og Johannes Nordbø. Karen og Mikkel bodde i Marhaugbakken ("Bakkan"). Bildet er tatt utafor prestegarden. Fotografen antas å være Ivar Raaen.

1.Marit Roaldset → Øyen, 2.Anne Sollid, 3.Johannes Røsdahl, 4.Anne Øyen, 5.Mikkel Løfall, 6.Karen Løfall, 7.Martinus Øyen, 8.Marit Øyen → Indergaard, 9.Marit Roaldsset, 10.Johannes Roaldset, 11. Olga Roaldset → Waagen, 12.Ellen Røsdahl, 13.Ellen Hollekyn, 14.Anna Olsen, 15.Ole Roaldset, 16.Anne Røsdahl, 17.Peder Øyen, 18.Nils Torjuld.
[Anm.: (11) Olga Roaldset skulle være 4 år og 7 mndr her, kort hår, men kjole.]

begravelse-bakkan.jpg (Foto: Kr. P. Stølen)

Begravelsen til Mikkel Løfall ("Mekkel Bakkå") (1888–1950) i april 1950. (Kona Karen [1880–1946] døde fire år tidligere.)

Med tømmene: Arne Sollid (1916–1999) som overtok garden etter Mikkel. Bak hesten, delvis synlig: Guri Stølen (Myrhalsen) (1891–1967). Videre f.v.: Gjertrud Øyen (1894–1974), [ukjent bak], Margrethe Stølen (litt skjult), Maret Åkvik f.Stølen (Myrhalsen), Arnes kone Margit Sollid f.Vaagland (1919–2002), Ola Øyen (1935–2010) (Nerlandet), [ukjent bak], Anders Stølen f.1938 (Tryggheim), Mali Stølen (1897–1973) (Stølå), Steinar Stølen (1900–1966) (Tryggheim, bror til Martinus), Martinus Stølen (1889–1957) (Stølinn), Johannes Fredriksen Vassli (Freksinn, sko-og salmaker 1869–1957, Solheim, ytterst to ikke identifiserte. Her mangler åpenbart Sigrid Stølen (1868–1959) og jeg er overbevist om at det er henne som skimtes bak Ola Øyen. Den lille jenta må være Asbjørg Kristine f.1946, eldste datter av Arne og Margit Sollid i "Bakkå" der bildet er tatt.

Margit hadde en ubehandla hofteluksasjon. Det så vondt ut, men hun klarte seg åpentbart bra. Én gang i året gikk hun ned til gravstedet, totalt over tre kilometer fram og tilbake.

Forøvrig gikk den gamle ferdselsvegen (kanskje rettere -stien) fra Torjulvågen til Tingvollvågen forbi Marhaug(-bakken). Herfra gikk den sørover forbi garden Asplia (som ble øde fra ca. 1737), langs Reitvatnet og ned forbi Tingvollia.

Familien Øyen

det er slektskap med folket i "Bakkå" ovafor.

oyen-2.jpg (Foto: Kr. P. Stølen)

Gjertrud Øyen f.Glærum f.1894 i Surnadal var gift med Peder Øyen. De bodde på den lille garden Øya (i trekanten der Vågaelva og Reitelva møtes), men flytta i 1938 til Nerlandet. Her er hun med 5 av de 6 barna: Ragna f.1929 på fanget, deretter Magnhild f.1923 og Oddlaug f.1926, bak: Martinus f.1922 og Aslaug f.1920. Sistemann Ola ble født i 1935 og er enda ikke påtenkt. Aslaug ble gift med Marlof Bjørlykke, Vegsund, Sunnmøre. Martinus gift med Bjørg Mogstad fra Rindal. Magnhild gift med Nils Bårsnes, Vestnes, Romsdal. Oddlaug gift med Kåre Strupstad, Trondheim. Ragna gift med Jens Bergem, Torjulvågen. Ola ble gift med Målfrid Eikrem fra Straumsnes.

bjorg-martinus.jpg

1948. Martinus Øyen (1922–2002), odelsgutten i Nerlandet, og Bjørg. Dessuten, ikke helt usynlig, Peder Øyen (som snart skulle bli født). Det var trangt i huset der Bjørg flytta inn, men det var ikke måte på hvordan hun lovprisa svigermor Gjertrud.

bjorg.jpg (Foto: S. Stølen)

Bjørg Øyen (1929–2014), født Mogstad i Rindal. Her i 1993.

ola.jpg (Foto: Kr. P. Stølen)

Ola Øyen, barndomskameraten, f.1935. Som voksen og etablert jobba han på aluminiumsverket på Sunndalsøra.

ola-oyen-1993.jpg (Foto: S. Stølen)

Ola Øyen i 1993. Ola var gift med Målfrid f.Eikrem. Han døde våren 2010.

nils-ola-anders.jpg (Foto: Kr. P. Stølen)

Nils Magnar Sponås 1936–1997, Ola Øyen 1935–2010, Anders Stølen f.1938.

Naboer

myrhalsen.jpg

Myrhalsen, rett ned for det nåværende grendahuset. Like bak skimtes vegen bort til Myrvang det Tore og Maria Waagen bodde, seinere Bergljot og Sigvart Lervåg og sist (2018) Tore Vågen Lervåg. Det var Nils Stølen (1886–1936) fra den allerede nedlagte Nyplassen like ved Fredheim som kjøpte 6½ mål av Gustav Waagen og bygde her i 1933. Han var gift med Guri f.Sylte (1891–1967), De hadde 9 barn: Anny f.1916 (g.m. Egil Nordbotn, Stoksund), Maret f.1919 (g.m. Jon Åkvik, Halsa), Einar f.1921 (g.m. Jenny Haugereid, Nærestein), Mathilde f.1922 (g.m. Kjell Johannes Graskopf, Ørstavik), Ivar f.1925 (g.m. Inger Halset, Todal), Anne f.1928 (g.m. Olav Seierstad, Namsos), Gullborg f.1929 (g.m. Frank Kittelsen, Kristiansund), Peder f.1932 (adoptert av Mikkel og Karen Løfall i Marhaugbakken, død i polio 1942), Nora Oddbjørg f.1935 g.m. Erling Sandvik, Frøya).

marie-harald-vaagen-myrhaug.jpg

Harald Andersen Vågen (1902–1974) og Marie Løvesd. Vågen f.Vebenstad (1901–1981). Tidspunkt: trettitall. De bodde i Myrhaug og hadde barna Gerd f.1935, Marny f.1937 og Liv f.1939 (alle tre er på skolebildet).

arne-lyngmo-krp.jpg

To i Torjulvågen gikk samtidig Underoffiserskolen i Trondhjem, Arne Sponås (1904–1978 Lyngmo) og Kristen P Stølen. Tidspunkt: trettitall.

daghavende.jpg

Fra Underoffiserskolen i Trondhjem først på 1920-tallet. Med daghavendeskilt, Kr. P. Stølen. Bak og litt til høgre, Arne Sponås.

Steinmyra

Her bodde farsslekta mi – og mor og jeg noen år

steinmyra.jpg

Steinmyra tidlig på 1939-tallet. Peder Stølen (Pe Stænmyrn) overtok jorda som husmann og satte opp et hus her i 1875. Gifta seg med Kristina i 1877 som fikk sju barn før hun døde av tæring 1900-01-11.

peder-sigrid-kristen.jpg

Pe Stænmyrn gifta seg om igjen med Sigrid (1858–1959) 1901-12-15. De fikk ett barn, Kristen P. Stølen.

krp-bil.jpg

Kr. P. Stølen, seiner ofte bare Kr.P., gikk Underoffiserskolen i Trondhjem. På grunn av en ryggskade tok han ikke siste eksamen, men tilbrakte 5 år på ryggen på sykehus mens han fortsatt studerte og også arbeidet med oversettelser. Han kom heim til jul i 1929, og her, i 1930 er han igang med å lære bilkjøring. Midt i baksetet sitter tante Magda Vågen, seinere Kirkholt, halvsøster til mor. Kjørelæreren (og de to andre damene) skulle jeg gjerne vite navn på.

ane-stola-sigrid.jpg

Til høgre Sigrid Stølen /1868–1959), mor til Kr. P. Stølen, far min. Hun står sammen med Ane (Marie) Stølen, kårkone på Stølen. "Gammel-Ane" var mor til Martinus, som da dreiv Stølen. Hun var mor til Steinar Stølen som var far til bl.a. Anders. Hun var også mor til Ane som gifta seg med Nils på øvre Hegerberget.

sigrid-barn.jpg

Sigrid fikk 5 barn. De fire første var det de kalte "uegte". En kunne få inntrykk av at det plaga henne etter at hun ble gift og skulle være respektabel. Ole reiste til Amerika og forsvant der. Kristian, Dordi og Marie endte opp i Trondheim. Marie ble gift med Erik Hagen, men fikk ikke barn. Dordi gifta seg med Ole Wiik fra Kristiansund og de fikk ett barn, Mary. Kristian gifta seg med Oleanna Sofie Johanna Jensen fra Vega som fikk 10 barn; det nest siste døde første leveår.

steinmyra-1937.jpg

Steinmyra 1937. Det var blit fjøsbygning der, og sør-vest-enden av huset, som er reisverk, er blitt innreda til boligformål. En kan ikke se noen detaljer, men personene er f.v. Margrethe Stølen, meg, Kristian Sponås (sønn av Sigrid) og Sigrid Stølen.

sverre-1937.jpg

Steinmyra, 1937. Foran: Ole Pedersen Hyldbakk (Persinn), Sigrid med meg på fanget, Kristian Sponaas, sønn av Sigrid, på besøk fra Trondheim. Bak: Kr. P. Stølen, Margrethe Stølen og Arne Jakobsen, sønn til Ingeborg i Bythaugen. Den siste var trolig med for å støtte Persinn.

byfolk-naboer.jpg

Sommer på Steinmyra, 1937 eller 1938?. Foran: Mary Wiik, Marit Sponås (datter av Eli og Anton, mor til Solvor i Saghaug), Sigrid Stølen, Astrid Sponås (søster til Marit). Bak: Ole Wiik, meg, Margrethe Stølen (mor mi), Dordi Wiik.

hesjer.jpg

Steinmyra sett fra Stølen. Rett bak ser vi Vågen. Greit å vite; slekta mi kom jo både herfra og derfra.

1959-sigrid-begravelse.jpg (Foto: S. Stølen)

Far ville ha ei gammeldags og stilig gravferd for mor si. Gustav Waagen hadde hest og påtok seg kjøring. Videre bakover: Torunn Stølen, Knut Sponaas (sønn av Kristian i Trondheim), Kr. P. Stølen (sønn), Dordi Wiik (datter), Tore Waagen, Margrethe Stølen.

Persinn– Bythaugen

bythaugen.jpg

Et bilde tatt i (Byt)haugen tidlig på 1930-tallet. Gubben til venstre er Ole Pedersen Hyldbakk. "Persinn", som gifta seg med den 21 år eldre Dordi Knutsdatter Stomsvik, mor til Sigrid, farmor mi. Dermed var han ste-oldefaren min. Han hadde dyrka jord og satt opp hus i Svingen, og på sine gamle dager overførte han alt til (Karl) Levin Karlson mot kår. Huset i Svingen ble deretter evet. Levin (ytterst til høgre) fra Lilla Edet ved Göteborg (1889-1972) var gift med Ingeborg (1887–1966) som står ved siden av han. Dama til venstre er Karen (1881–1943), Ingeborgs ugifte søster, deretter Arne Jakobsen f.1910, Ingeborgs førekteskapelige sønn, som emigrerte til England. På sparken Kaare Karlson (1920–2005), sønn av Ingeborg og Levin. Kåre ble gift med Inga f.Bø (1920–2006) og de fikk barna Ingrun (1938), Karin (1947) og Kaare Ingolf (1957)

Tore og Marie Waagen

tore-maria-barn.jpg

Kr.P. gifta seg med Margrethe Vågen (1904-1987) i 1935. Hun var datter av Maria (1886-1945) og Tore (1882-1966) som flytta in i eget hus på Myrvqng førs ca 1930. Bildet vise fra venstre datter Bergljot (1911-1992), Maria, Margrethe og Tore.

myrvang-maleri.jpg

Husa som Tore satte opp på Myrvang. Tore var eldste sønn av eierne av Vågen, Kristen Toresen (1859–1940) og Gjertrud f. Flemmen (1851–1922). Kristen kausjonerte for bedriftene til to slektninger som gikk konkurs ved slutten av første verdenskrig. At gjelda på garden økte sterkt, samt andre uheldige forhold, gjorde at Tore nekta å ta over garden i 1918, og i 1929 måtte garden selges. I 1934 var det Ola Andersen Kallset (1895–1982) som tok over.

bryllup-myrvang.jpg

vis stort bilde

Bryllup på Myrvang 5 juli 1941, Sigvard og Bergljot Lervåg. Forlovere var Margrethe og Kristen P Stølen, og guttungen som brudgommen forsøker å holde styr på er Sverre Petter. Forøvrig kan ikke alle identifiseres; trolig er her flere fra Sigvards heimsted Tusna. Den første gjenkjennelige fra venstre er Ingvar Eidsvåg med hårlokk. Så med sjøførlue Ole Bergem delvis skjult bak Guri Stølen (Myrhalsen) som serverer; og videre Ingeborg Karlson ([Byt]haugen) og Mali Stølen som begge serverer; så halvt skjult Margrethe Stølen; så Sigrid Stølen; deretter ukjente til Marie Vågen (Myrhaug) med barnet Liv på armen, den høge mannen bak henne kan være mannen hennes Harald; rett bak Sigvard lett skjult Marit Eidsvåg og så ektemaken Ingvald Eidsvåg; rett bak Bergljot Jon Kirkhollt og så (med hatt) Magda Kirkholt; neste (med oppsatt hår) Ingrid Kronborg, og foran henne (med veske) Maria Waagen (Myrvang).

sigvard-bergljot.jpg

Brudeparet

tore-v-l.jpg

Tore Vågen Lervåg (1946–2020), den siste av Vågaslekta på Myrvang? Tore Gifta seg med Unni Stølen i 1971 og de fikk fire barn. Og så bygde han nytt hus her.

illy-marie-turid-tore.jpg

Dette er de fire jentene til Bergljot og Sigvard: Illy f.1949, Marie f.1948, Turid f.1943 og Peggy f.1941.

Ingrid Kronborg

gunvor-ingrid-olga.jpg

Det andre barnet til Gjertrud og Kristen i Vågen var Ingrid (1883–1971). Hun gifta seg med Oliver kronborg fra Bremsnes (1884–1912). De fikk barna Olga Ingara (1908–1998) til høgre, og Gunvor Kirsten (1911–2000). Da Gunvor var et halvt år, døde Oliver, og Ingrid flytta heim til Vågen. Olga ble gift med Olav Rausandhaug på Rausand i 1932 og Gunvor gifta seg med Erling Michelsen. Begge mennene arbeide i gruva på Rausand. Ingrid frlytta også til Rausand, først til Olga, så til Gunvor.

Edvard Waagen – Saghaugen

saghaugen.jpg (Foto: S. Stølen)

Det tredje barnet til Gjertrud og Kristen i Vågen var Edvard (1885–1960). Han fikk utskilt Saghaugen fra Vågen. Her er han sammen med Hanna fra Ibestad som han gifta seg med på sine gamke dager. Til høgre på bilde er også Toralv Waagen (1931–2022) som innlemma Saghaugen i sitt bruk Nyheim (kalt Rønningan). Seinere ble Saghaug tatt som navn på heile bruket til Toralv og etterkommerene Gunnar og så Kristin.

1957-hanna-edvard-far.jpg (Foto: S. Stølen)

Hanna og Edvard Waagen bodde her i Saghaugen. Med på bildet fra 1957 er Kr. P. Stølen til høgre.

Kristian Gerhard og Anna Julie Wågen i Skjåk

waagen-skjaak.jpg (Foto: S. Stølen)

Det femte barnet til Gjertrud og Kristen i Vågen var Kristian Gerhard (1891–1982). (Det fjerde var Arne Bernhard som forsvant i Amerika.) Kristian gikk Underoffiserskolen i Trondhjem og en lærerskole. Det ble sagt for spøk at han var ekstra flink til å finne seg ei kone, det ble Anna Julie f.Bjorli fra Lesja (1896–1982). I 1918, året før blyllupet, begynte Kristian som initiativrik lærer i Skjåk. Uheldigvis var han ivrig kommunist, og på den tida var det farlig, særlig for en som skulle lære opp ungene. Det endte med at han sa opp lærerstillinga i 1927 og var borte fra Skjåk i sju år. Blant annet var han tre år i Canada. Han hadde vel tenkt på å utvandre med familien, men verdensøkonomien på den tida gjorde det vanskelig. Etter ønske fra folk i Skjåk flytta han tilbake med familien i 1934 og fortsette å gjøre bra ting for skolen og bygda.

familiebildet-1947.jpg

Anna Julie og Kristian Gerhard Wågen hadde seks barn: Kåre Vågen (.1920, Gerd Røthe f.1921, Tormod Waagen f.1923, Arve Waagen f.1925, Jorunn Røthe f.1927, Erling Wågen f.1929. (Merk variabel skrivemåte av etternavnet.) Foran f.v. Tormod, Erling, Jorunn, Gerd, Arve. Bak: far Kristian, mor Anna, Kåre.

stevne.jpg

vis stort bilde

Noen av Anna Julie og Kristian Gerhard sine etterkommere på et stevne i Skjåk i 2011. Mange av dem bor i Norge, men mange bor også i USA. (Personliste under større bilde.)

Marit Bertine Eidsvåg

eidsvaag-pluss.jpg

Det sjette barnet til Gjertrud og Kristen i Vågen var Marit Bertine (1893–1973). Hun gifta seg med Ingvald Aasen Eidsvåg i 1919 og bodde i Kristiansund. PÅ bildet bak fra venstre: Sverre Stølen, Tore Waagen, Ingvald, Marit, Margrethe Stølen, Sigrid Stølen. Foran: Peggy Lervåg, Torunn Stølen og Turid Lervåg.

cafe-fosna-1940.jpg (Stiftelsen Nordmøre Museum.)

Kristiansund først på mai 1940 – byen er bomba og for en stor del brent ned. Til venstre Loennechengården nederst i Kaibakken, påstått berga fra brannene ved ganning fra en kvæn som Loennechen tidligere hadde gjort ei tjeneste. Her holdt bl.a. Café Fosna til, drevet 1937–1947 av Marit Eidsvåg (bilde: Stiftelsen Nordmøre Museum). Ingvald kom seg aldri psykisk etter bombinga, men kafedrifta gjorde at de klarte seg økonimisk og den eldste av de to sønnene, Hans Kristian, fikk utdanne seg til prest.

hans-kristian-prest.jpg

Hans Kristian Eidsvåg (1922–1997) ønska alltid å bli preste og øvde seg fra ung alder foran speilet på taler. Så vidt jeg veit den eneste i slekta som er blitt prest. Broren Ingvar Marius (1923–2008) hadde en mer verdslig jobb.

Dordi Emilie Waagen

positiv.jpg

Det sjuende barnet til Gjertrud og Kristen i Vågen var Dordi Emilie Waagen (1895–1954. Hun forble gift. Dette er fra begravelsen hennes i 1954. Fra venstre Ingrid Kronborg, Marit Eidsvåg, Gustav Waagen, Tore Waagen, Edvard Waagen, Magda Kirkholt. Huff, dette ble en heller dårlig presentasjon av en gammel slektning.

Gustav Ragnvald Waagen

positiv.jpg

Det åttende barnet til Gjertrud og Kristen i Vågen var Gustav Ragnvald (1899–1977). Gift med Olga f.Roaldset (1903–1994). De bosette seg på Nyheim, det som folk kalla Rønningan etter et gammelt bruk. Det var eldstebroren Tore som satte opp hus her, men lot broren overta. Dissebrødrene spilte alle fiolin, og på bilde har vi fra venstre: Gustav med fiolen, Ole Pedersen Hyldbakk (Persinn) med steinkjerpositiv og Tore Waagen med fiolin.

aasta+toralv.jpg

Olga og Gustav fikk barna Gjertrud og Toralv og det var sjølsagt den siste som overtok bruket. Han var inne i Surnadalen og fant seg ei kone, Aasta Oddrun Aune (1932-12-23). De fikk barna Gunnar f.1953, Per Magne, Oddrun og Åse Torill.

ingrid-toralv.jpg

Toralv og yngste barnebarn, Ingrid.

3-politikere.jpg

Noen av Aasta og Toralv sine etterkommere viste seg å bli veldig politisk aktive. Blant annet. Dette er datter til Gunnar, Ingrid (Senterpartiet), Gunnar (Kristelig Folkeparti) og broren Per Magne (Høyre).

gunnar-solvor-1977.jpg

Det var Gunnar som tok over garden (men eide den aldri formelt). Han fant seg ei kone mindre enn en kilometer uti vegen: Solvor Rovik f.1957, og de gifta seg i 1977. Begge er svært driftige folk. Gunnar begynte med å dyrke jord og forbedre eksitsterende dyrkajord. Så kunne han ikke unngå å legge merke til at ut- og oppover bygda var det mange parseller med dyrka jord som ingen var noe særlig inteessert i å bruke, full av løvetann og humole, og kanskje små buskvekster. Så den kunne leies, ofte gratis mot å holde den i hevd. Så her ble det for til over femti melkekyr og en del kjøttdyr. Og mye kjøring – møkk den ene vegen og høyballer den andre.

kraftkar.jpg

De tre døtrene til Solvor og Gunnar: Fra venstre Ingrid f.1991, Marit f.1982 og Kristin f.1979. Nå er det Kristin som har tatt over garden, som eier. Ingen av dem har forlatt området; Ingrid har kjøpt Myra som en gang ble utskilt fra Vågen. Ingrid er den eneste av dem som nå ikke jobber på garden; hun har vel nok med å være ordfører i Tingvoll.

world-cheese.jpg

Det må ha vær i 2003 at Solvor og Kristin fant på at de skulle lage fermentert ost, med en beskjeden begynnelse på badet heime. Det ble vellykket og det ble bygd eget ysteri og gardsbutikk, og i tilknytning til det ny driftsbygning med melkemaskin og rørforbindelse til ysteriet. Den første STORE suksessen kom under World Cheese Awards i San Sebastian, Spania i 2016, da osten Kraftkar ble kåret til World Champion og Champion of Champions. Mannen med osten er Gunnar.

tingvollost.jpg (Foto: S. Stølen)

Så Tingvollost – og også Torjulvågen – ble satt på kartet. Og på vegskiltet.

Slektstreff for Vågaslekta

Torjulvågen lørdag 7 til søndag 8 august 1993

slektstreff-1993.jpg

vis stort bilde

Navneliste under STORT BILDE

vis stort bilde

Vågen-slektstreff 1993, reportasje i Aura Avis. Nederste bilde, bak: Toralv Waagen, Erling Wågen, Gjertrud Reitan, Ingvar Eidsvåg. Foran: Hans Kristian Eidsvåg, Olga Rausandhaug, Jorunn Røthe, Kåre Vågen, Gerd Røthe. (Vågen – Wågen – Waagen, samme navn, forskjellig skrivemåte.)

Konfirmasjonsgjester 1957

1957-konfirmasjon.jpg (Foto: S. Stølen)

vis stort bilde

Konfirmasjonen til Torunn Marie Stølen (seinere Storaker) i 1957.

Berghagen. Fam. Stølen bodde i 2.etg., fam. Flemsæterhaug i 1.etg.; konfimasjonsselskapet brukte begge etasjer. Fra venstre, foreste rekke: Eli (kusine til Liv), Liv Flemsæterhaug, Torunn, Anne Marie Kirkholt, Marie Hagen, Sigrid Stølen, Ingrid Kronborg. Andre rekke: Kr. P. Stølen, Ole Wiik, Gustav Waagen, Nils og Marit Søderlund, Jon Kirkholt, Sigvard og Bergliot Lervåg, Tore Waagen, Margrethe Stølen. Bakerst: Ole Flemsæterhaug, fr. Smestad (serverer), Emma Flemsæterhaug, Tutti (offisielt Aud) Hegerberg (serverer), Ingvar Marius Eidsvåg m/frue og datter, Dordi Wiik, Edvard Waagen, Magda Kirkholt, Arthur og Thea Sogge, Birger og Anna Eriksen.

Gamle gubber

1959-tylvaaginga-1.jpg (Foto: S. Stølen)

F.v. Nils Bergem (1900–1979, skofabrikk), Ola Nervågen (1898–1961), Kr. P. Stølen, Knut Sponaas (1920–1990, fra Trondheim; hans far Kristian er sønn til Sigrid Stølen). [Bildet ble tatt ved bedehuset i Torjulvågen i anledning Sigrid Stølens begravelse høsten 1959.]

Ola Kallset d.e. 1895–1982

gift med Edna f.Hoel 1897–1982

Bonde, felespiller, samfunnsengasjert bl.a. i avholdssak. Og det var han som kjøpte slektsgarden Vågen i 1934.

1959-tylvaaginga-2.jpg (Foto: S. Stølen)

Frøken (Ingeborg) Hanem (1896–1983, lærerinne i Tingvollvågen), Ola Kallset eier av Vågen fra 1934), Edna Kallset og Karl Martin Gåsemyr (1898–1977 sokneprest i Tingvoll 1948–1969). Kroppsspråket her forteller vel alt. [Bildet ble tatt ved bedehuset i Torjulvågen i anledning Sigrid Stølens begravelse høsten 1959.]

1959-tylvaaginga-3.jpg (Foto: S. Stølen)

Arne Sollid (1916–1999) (Marhaugbakken), Ola Nervågen (1898–1961), Ola Kallset, Olav Midthjell (1913–2006 kraftlagsbestyrer, Tingvollvågen) og sokneprest Gåsemyr. Ola Kallset var, foruten bonde, felespiller og foregangsmann når det gjaldt avholdsarbeid. Således hadde den lille bygda eget IOGT losjehus (brukt som skolelokale for de to første skoleåra). Og presten må fortsatt svare for seg. [Bildet ble tatt ved bedehuset i Torjulvågen i anledning Sigrid Stølens begravelse høsten 1959.]

spelmannslag.jpg

Ola Kallset spilte fele og fikk mange priser. Han var med og stifta Nordmøre Spelmannslag i 1931. Her er et bilde av laget tatt på Sunndalsøra i 1932. Personene på bildet er: Fra venstre bak: Holger Aresvik, Aure, Ola Kallset, Torjulvågen, Ivar R. Eide, Eide, Sigurd Øverås, Dale, Nils Storvik, Sunndal, Tore Hoås, Sunndal, Gunnar Kallset, Bøfjorden, Reidar Øverås, Dale, Erik Almhjell, Sunndal. Framme fra venstre: Jon I. Holten, Surnadal, Ingrid Eide, Eide, Reidar Hilstad, Kristiansund. I det første styret var: Sigurd Øverås formann, Ola Kallset kasserer og Olaf Waage skriver.

ola-kallset-fele.jpg

Ola med fela, og her var det nok hardingfele som gjaldt. Det var fem brødre på Kallset og alle spilte fele. Men Ola var nok den som gjorde mest ut av det opp gjennom åra. Den første premien vant han 14 år gammel på et stevne i Kristiansund, og den siste var vel i 1971 på Sunndalsøra.

Ottar Roaldset f.1937

ottar-portrett.jpg

Da Ottar gikk i første klasse på folkeskolen, skulle han bli enten hestehandler eller sjørøver. Det ble studier i stedet, spesielt i sang og musikk. Han har bl.a. deltatt ved operaen i Kristiansund, og i 2016 er han fortsatt fast dirigent for sangkor i distriktet. Til tross for at han er dyslektiker ("ingen har slitt ut så mange ordbøker som meg"), har han skrevet de fire første bind (av 10) av Gards- og ættesoge for Nesset (1973, 1974, 1975, 1977), Gards- og ættesoge for Straumsnes (3 bind: 1990, 1993, 1999), Tusna bygdebok (3 bind: alle 1986) og mange avisartikler mm. Ottar er nr.4 på skolebildet fra 1948.

ottar-roaldset.jpg

Ottar var odelsgutt på Nordbø, men han tok aldri over garden. Men skal noen i området ha en taler eller noe sånt, da kontaker en Ottar.

ottar-pluss.jpg

La oss like godt ta med tre søsken: Asbjørn f.1940, Dordi f.1939 og Ottar f.1937. (Seinere kom Aase f.1943 og Rolf f.1946.) Dordi Roadset Ormset, altså gift Ormset, har lang fartstid i (tidligere) Tingvoll Sparebank. I bygdemiljøet har hun ogsxå vært veldig aktiv, og i 2023 fikk hun Kongens fortjenestemedslje. Asbjørn Roaldset er gift med professor i geologi Elen Roaldset ved UiO.

dordi-ormset.jpg

Dordi Roaldset Ormset

Jens Bergem

Transport – hander (Ole-bua) – industri

sjofryd.jpg

Ei av bøkene Ottar Roaldset har skrevet heiter Sjøfryd.

Den handler om familien Bergem som dreiv handel, transport og til tider ulik produksjon. Det var Jens Bergem (f.1862) som starta landhandel, sammen med kona Ingrid (f.Sponås, 1864), etter at han hadde bygsla Sjøfryd, bygd hus og overtatt etter Torjulvågen handelsforening i 1898. Jens døde allerede i 1918, i den berykta "spanskå". Eldste sønnen Ole (1897–1997) var inne til militærtjneste da faren døde. Det var her han fikk interessen for biler, en interesse han i høgste grad beholdt til han døde, 99 år gammel. Men han var utdanna båtbygger, så de første åra var det båtbygging og båttransport som gjaldt. Den første bilen, en T-Ford, kom i 1923. Seinere ble det mange biler, busser, lastebiler og langtransportbiler. Det var sønnen Jens (f.1926, gift med Ragna f.Øyen) som etter hvert tok over bil-delen og leda Bergem Auto A/S. Sønnen Sverre (1917–2001) overtok etter hvert butikken og dreiv den sammen med kona Berta (1913–2005). Merkelig nok ble den på folkemunne hetende Ole-bua.

Boka nevner forøvrig at Maria Eriksd. Flemmen, søster av Gjertrud Waagen (oldemor mi), bygde hus nedafor Halten og starta handel her i 1890-åra. Hun gifta seg med Ola Gulla fra Surnadal i 1898, og butikken (og huset) fikk kort levetid, men navnet Gullabukta skal ennå eksistere.

bergem.jpg

Ole ble gift med Marit Roaldset f.1899. De hadde barna Sverre f.1917 gift med Berta, Inger f.1924, Jens f.1928 og Olav f.1931. Resten av historia må du lese i Ottars bok, Sjøfryd. Dette er et bilde av Marit og Ole, tjuvlånt derfra. Boka er forøvrig utgitt av Fosna kulturverkstad 2013 og Helge Husby har stått for grafisk utforming. ISBN: 978-82-7955-129-4.

bergem-avis.jpg

Avisutklipp. Fra venstre: Forfatter Ottar Roaldset, Olav Bergem, Ola Petter Bergem, Inger Bergem, John Bergem, Jens Bergem, bokdesigner Helge Husby.

berta-sverre.jpg

Ole-bua ble stengt for godt 27 februar 1993. Etter det har det ikke vært landhandel i Torjulvågen.

Nils Bergem – skofabrikk

Nils Bergem f.1900, yngste sønnen til Jens og Ingrid,

bergem-skofab.jpg

I 1931 starta Nils Bergem skofabrikk. De første åra holdt fabrikken til i et hus ved sida av boligen (der de også hadde landhandel fra 1928 til 1941), med en stor forbrenningsmotor som drev et system med remmer som så dro maskinene. Rundt 1950 ble denne fabrikk bygd nede på stranda, og da kom jo også elektrisk strøm til bygda. Da konkurransen fra utlandet ble for stor, fant de seg ei nisje i å produsere arbeidssko. Skoproduksjonen varte til 1985. Etter det har lokala blitt brukt til oppdrett av smolt og nå (2018) til rognkjeks (rensefisk for lakselus).

skofabrikk.jpg

I 2009 ga Rasmus Sørheim ut ei lita bok om Bergem Skofabrikk i Torjulvågen. Anbefales.

Dampen

eller "løstbåten" (lystbåten)

dampen.jpg

Handkolorert bilde fra ca.1916, format 38,5×27 cm.. Et dampskip, D/S "Mørejarlen", ligger til dampskipskaia i Torjulvågen. Ute på vågen ligger D/S "Nordmøre" og venter. Garden bak er Nedgarden på Torjul. Dampskipstrafikken på fjordene varte til ca. 1950 da flere veger var bygd og bil og buss hadde overtatt. To dampbåter samtidig var neppe vanlig. Forøvrig var det populært å komme ned på kaia når "dampen" eller (tidliger?) "lystbåten" kom, men det var vel mest i helgene folk hadde tid til slikt. Så vidt jeg husker ble disse båtene solgt for å gå Kongo tildlig på 1950-tallet.

dampen-2.jpg

Bildet av de to dampbåtene ble tatt av fotograf Hj. R. Johansen fra Hamar. Han gav først ut sitt eget postkort, seinere solgte han rettigheten til forlaget Mittet & Co. Det handcolorerte bildet er undertegna av fotograf Ole Ranheimsæter (1856–1926) fra Lønnset i Sunndalen. Etter læretiden i Kristiansund drev han fotostudio der fra 1880 til 1916 (som F.O.Knudsen da overtok). Deretter og til sin død drev han med fotografering og filmframsyning i Sunndal. "Farge"-bildet utnytter en litt større del av negativet enn postkorta. Det kan virke som O. Ranheimsæter begynte med handkolorering for salg etter at han hadde flytta heim til Sunndal. Bildet øverst var forøvrig prisa til kr.3,50. Om det var inkludert ramme, vites ikke.

Henningbrua

som har vært borte lenge

henningbrua.jpg (Foto: S. Stølen)

Den gamle Henningbrua. Den var bygd for å kunne bære mjølk fra sommerbeitet på sørsia av elveutløpet til garden Myra ("Henningmyra" da jeg var liten) på nordsida. En periode var rekkverket borte så en kunne bære to mjølkebøtter samtidig med det vi kalte børtre. Brua ble borte etter at det ble bygd kjørebru til Nervågen litt lenger oppe. Fjære sjø.

nervaagen.jpg (Foto: S. Stølen)

Henningbrua, til høgre Nervågen, til venstre Svinneset og bak den spisse Hjelmen på andre sida av Halsafjorden. Flo sjø. (1955/1960?)

torjulvaagen-kort.jpg (Foto: M. Vassli)

Postkort fra Torjulvågen, mottatt 1956. Henningbrua lavt, midt i bildet. Edvards Saghaug lavt, heilt til venstre.

TINGVOLLVÅGEN

hyldbakk.jpg

Avisutklipp fra ca. 1962. Bildet av en noe eldre Hans (han ble 103 år) er fra ei anna kjelde og er kopiert inn av undertegnede.

tingvoll-kort.jpg (Foto: Normann)

Tingvollvågen ca. 1950.

kjerkjeberget.jpg (Foto: S. Stølen)

Ned fra toppen av Kjerkjeberget, andre halvdel av 1950-tallet. I bildet Torunn Stølen→Storaker.

tingvoll-2.jpg (Foto: S. Stølen)

tingvoll.jpg (Foto: S. Stølen)

Tingvoll kirke fra andre halvdel av elevehundretallet, ifølge inskripsjonen bygd av Gunnar. Det var her folk i Tingvoll ble døpt og konfirmert. Mange ble også gifte her, og noen ble båret ut til sin siste hvile her. Foto 2008-10-09 og 2009-05-16 (det gamle treet som hindra fotografering var da fjerna). Tre gatelykter, som undertegnede synes ikke passer her, er retursjert bort. (Burde gatelyktene "premieres" på samme måte som menighetshuset i sin tid?).

tingvoll-kirke.jpg

Tingvoll kirke – interiør.

gunnar.jpg (Foto: S. Stølen)

Gunnar, "som gjorde denne kirke", statue ved kaia innerst i vågen. Laga av Tore Bjørn Skjølsvik (f.1939), skulptør (og maler) delvis oppvokst i Tingvollvågen, nå i Oslo.

tingvoll-stein.jpg (Foto: S. Stølen)

Denne gapestokken står i hagen i Bekken, en eiendom ved vegen langs stranda på nordsida av Tingvollvågen, rundt en kilometer øst for Tingvoll-kirka. Fram til nærmere midten av attenhundretallet sto det en gapestokk ved kirka, og den ble skifta ut så seint som 1816. Det er ikke oppgitt om den gamle eller nye var av tre eller stein, men mannen som monterte den nye het Hans Bekken. Joachim Lund Bugge, sokneprest i Tingvoll 1834–1851, mislikte gapestokken sterkt og ville ha den fjerna. Han skreiv også til amtmannen om saka, og det kan ha bidratt til en lov av 1848 som forbød gapestokker. Men – det er blitt meg fortalt, at denne "gapestokken" ble satt opp som en spøk.

Bekken har vært en eiendom sentral i Tingvolls historie. Lenger tilbake enn noen vet, har det vært vertshus her, periodevis med overdreven drikking. Og da er det jo kjekt å ha en "gapestokk" i hagen, Det har også vært tingstue og poståpneri her, blandt anna. Mellom 1913 og 1978 var det tilholdssted for Tingvoll Sparebank.

tingvoll-sommer.jpg (Foto: S. Stølen)

Vegen til Øygarden, en ødegard et stykke utafor kirka, eid av Tingvoll gard. Den siste er den gamle prestegarden, Tingvoll (bestemor mi kalla den Tingvall), som nå er en gard for forskning på gardsdrift og hagebruk. Vegen er som en ser flat og egna for bl.a. barnevogner, men fra Øygarden kan en fortsette i mer ulendt terreng til f.eks. Øygardsneset. (2011-09-18)

Handelslaget – Samvirkelaget

1939.jpg (Foto: G. Sverdrup)

Samvirkelaget sto like ved kaia hvor ferga til Angvik gikk og rutebussene Trondheim–Kristiansund (eller Trondheim–Molde–Ålesund) og Oppdal–Kristiansund alltid stoppa. Denne bygninga sto ferdig i 1939 og brant ned i 1948: Et nylakket gulv og en maler som tente en røyk.

slakteriet.jpg

Etter brannen ble et provisorisk bygg reist på murene og det ble bl.a. manufaktur i brygga (midt i bildet). Seinere ble nytt bygg reist oppe ved hovedvegen. 16 mars 1946 ble navet forandra fra Tingvoll Handelslag til Tingvoll Samvirkelag, men sia det har det vel bytta navn et par ganger.

handelslaget.jpg

Tingvoll Handelslag en gang mellom nybygg i 1923 og nybygg i 1939.

daln.jpg

Samvirkelaget åpna filial i Torjulvågen i 1947, i første omgang i veldig små lokaler i Dalen, ei stue like nedafor Svingen, på kanten av skråninga ned mot Sponåselva. Huset er forlengst erstata med et nytt og større.

samvirkelaget-ca-1968.jpg

Kort tid etter ble nybygg satt i gang, nedafor Dalen og like ovafor brua over Sponåselva. Butikken ble da konkurrent til Jens Bergem A/S ("Ole-bua") lenger ute i bygda. Men to butikker ble nok (minst) en for mye, så denne filialen ble lagt ned i 1989. Bare fire år seinere forsvant også "Ole-bua". Her er bygget fotografert ca. 1968.

Tingvollvågen sentrum

dropping.jpg (Foto: H. Tollovsen)

Sentralt i Tingvollvågen og like nord for Sanvirkelaget, har firmaet Drøpping holdt til. Boligen er her til venstre, og i bygget i senter av bildet har det opp gjennom tidene vært ulike forretningsvirksomhet: Dagligvare, melkeutsalg, medisinutlevering, bokhandel og, i seinere tid, kafé og kunstutstilling. På tunet utafor var det også busstopp og fraktutlevering.

dropping-1945.jpg

Kommentert av Lars Grytli på Tingvoll-kalenderen 1991:

Jubelvåren 1945
Bildet vart tatt i Drøppingtunet den 9. mai 1945 etter fem års okkupasjon og valdsstyre. Tingvoll hadde også sine motstandsmenn, mellom desse Erling Endresen og John Koksvik som her blir borne på "gullstol" av glade kameratar da dei kom heim etter opphald i fangeleiren Falstad.
T.v. på bildet: John Koksvik boren av Sverre Botten (t.v.) og Arne Koksvik. T.h.: Erling Endresen boren av Martin Brevik og Kåre Kr. Solem.
Bak – i stram giv akt og i uniform igjen – lensmann Torvald Høsteng som litt før var komen heim også etter et opphald på Falstad.
Bussen i bakgrunnen er KOA's mjølkerute som den dagen vart køyrt av Tore Grimstad, og som kom med fangane frå Kristiansund.
Drøppingtunet har forandra seg mykje på 45 år. Godsekspedisjonshuset t.h. vart rive midt på femtitalet for å gi plass for bussane, og løa vart ombygd til lager og ekspedisjonskontor. I løa hadde KOA garasje for to bussar. Løa vart rekvirert av tyskarane som plasserte kanonar der med vaktsoldatar utanfor. I det vesle, kvite huset i bakgrunnen hadde urmakar Sverre Bjerkeseth butikk og verkstad. Han gifta seg med Petrine Aasen frå Surnadal som dreiv systove hos Drøpping. Ho hadde bygt seg nytt hus i 1938, og Sverre Bjerkeseth flytta butikken og verkstaden dit. Men huset vart ikkje ståande tomt. Berthe Moene Bølset starta blomsterbutikk som ho dreiv i fleire år, og etter henne heldt Sverre og Kristoffer Hagen fram med sal av blomter til Nils Bergem overtok huset og dro det etter vegen og plasserte det på tomta rett overfor fotograf Vassli. Der står det i dag og er godt kjent under navnet "Skobua".

morelinjen.jpg

Bussen Tr.heim–Surna–Kr.sund står utafor godsekspediasjonen ved Drøpping.

endresens.jpg (Foto: Carl Normann)

Endresens hotel, postkort sendt 1929. Hotellet, eller gjestegiveriet, var i drift fra 1915 til 1945.

endresens-2.jpg (Foto: G. Sverdrup)

Nok et postkort fra området.

Tingvoll Ullvarefabrikk

tingvoll-ullvarefabrikk-c1946.jpg (Foto: Widerøe's Flyveselskap A/S)

Tingvoll Ulvartefabrikk midt i bildet lå ved Rimstadelva. Til venstre for fabrikkbygget Rimstad gard (Jon Rimstad skreiv i 1999 ei lita bok om fagrikkens historie). Fabrikken ble grunnlagt i 1898 av Ingebrigt A. Grimsmo, den samme som grunnla Rena Bruk på Rensvikholmen. Den eksisterte til den ble oppkjøpt av Selgren Veveri i 1967. Antal ansatte var på topp i 1939 med 230.

tingvoll-ullvarefabrikk-2.jpg (Foto: Sverdrups Bokhl.)

Fabrikken sett mot vest. Rimstad gard heilt til høgre i bildet.

Tingvollia

Museum

tingvollia-2018.jpg (Foto: S. Stølen)

Høgt oppe i lia nord for Tingvollvågen og kirka, ligger Tingvollia. Det er en gammel gard som har vært bygdemuseum sia 1954. (2018-10-11)

tingvollia.jpg (Foto: S. Stølen)

Det sto en gang ei kvern i nedre kant av jordet nedafor Tingvollia, i den vesle bekken som kommer ned lia. Oppe ved museet ble det seinere bygd både kvern og oppgangssag, og en dam stor nok til å demonstrere dem. (Etterjulsvinteren 1958)

Hegerberget

Hegerberget (øvre og nedre) ligger oppe i lia på sørsida av Tingvollvågen, ut mot hovedfjorden, og har ei fantastisk utsikt.

1959-hegerberget-ovre.jpg (Foto: S. Stølen)

Øvre Hegerberget, Oppistua.

hegerberget-2.jpg (Foto: S. Stølen)

Ane Hegerberg (Oppistua) henter mat i kjelleren til gjestene. Hun var gift med Nils Hegerberg f.1886. Ane f.1897 var datter av Ane Marie Andersd. Stølen f.1862 og Kristen Martinussen på Stølen f.1864.

hegerberget-3.jpg (Foto: S. Stølen)

Tutti plukker epler/bær? Ifølge dåpsattesten het hun Aud. Hun gifta seg aldri.

hegerberget-folk.jpg (Foto: Kr. P. Stølen)

Besøk på Øvre Hegerberget, trolig 1950. F.v. Anne (Ane) Hegerberg (1897–1971), Margrethe (Grete) Stølen med datter Torunn, Nils Hegerberg (1886–1971), Aud (Tutti) Hegerberg (1931–2012), Sverre Stølen, Sigrid Stølen, Tore Torjul (1905–1967) og Marie Torjul (f.Espvik 1911–1983), de bodde i Sagstua i Torjulvågen, men flytta til Tingvollvågen. Tore var sjåfør for Kristiansund-Oppdal Auto. Tore og Marie var foreldre til Tordis (skolebildet nr.19). Hun ble gift Rønhaug og fikk 18 mai 1967 et dødfødt guttebarn. Ti dager etter døde faren til Tordis og to år seinere, 33 år gammel, døde hun sjøl.

hegerberg-jan.jpg (Foto: Tidens Krav)

Jan Hegerberg, bosted Oslo, sønn av Martinus f.1898 som var bror til Nils, har tidligere feriert med familien på Øvre Hegerberget, men nå er det solgt ut av slekta. Sommeren 2012 leide de Vikan i stedet. Bak f.v.: Bror Tor Hegerberg (Hølonda), Jan Hegerberg, Synnøve (Tors kone), Harald (Jans eldste), Nina (Egils samboer), Egil (Jans sønn, kjent som "Bare Egil"). Foran f.v.: Ingrid (Jans kone), Jonas (Haralds yngste), Magnus (Egils yngste), Viktor (Egils eldste), Anja (Haralds eldste). Harald skulle skilles fra sin kone og hun er ikke med.

1959-hegerberget-nedre.jpg (Foto: S. Stølen)

Nedre Hegerberget, Nistua. Fotballspilleren Ada Hegerberg skal visst ha etternavnet herfra.

Honnhammaren

Et stykke innafor Hegerberget finner vi Honnhammaren med bortimot fem tusen år gamle hellemalerier.

sthans-1959.jpg (Foto: S. Stølen)

I 1959 ble det arrangert sankthansfeiring på Honnhammarskjæret. Ferja frakta de fleste hit fra tingvollkaia, venta ute på fjorden, og frakta folk tilbake ut på natta. Etter hvert begynte floa å bli et lite problem, men med tautrekking og konebæring ute i tangen og vatnet bidro det bare til den gode stemninga. På andre sida av fjorden skimtes den nye vegen mellom Angvik og Rausand, kommet så langt som bildet viser.

Dette er bilferja "Tingvoll", bygd for AS Bilferjen Angvik-Tingvoll i 1954. Den ble overtatt av Møre og Romsdal Fylkesbåtar (MRF) i 1971 og straks kondemnert pga. kolfyr (tørråte) i treverket. Ruta Angvik–Tingvoll ble lagt ned i 1992 da fastlandssambandet til Kristiansund, inkludert bruforbindelse over fjorden, ble åpna.

— — — — — —

— — — — — —

postmaret.jpg

Noen som husker henne? Hun kom med posten til Gyl og Torjulvågen. Gående eller på spark om vinteren. – Men det er lenge sia.