Fra 1926 og fram til andre verdenskrig reiste Hans rund i bygdene på Nordmøre som husagent for et bomullsveveri. Han gjorde to runder i året, så han ble kjent med mye folk og venn med mange der han kunne overnatte. Så han hadde en del å berette.
Ola i Svingen var bror av far til Hans, og Pe Steinmyrn, som nå var død, ble da søskenbarn både til Ola og til far til Hans. Det som Hans kalla "sjølfolket" på Steinmyra var nok Sigrid og sønnen, far min. Mor mi kom til gards et år seinere.
Skomakeren som Hans syntes synd i, var Nils Stølen på Myrhalsen (ikke i slekt med Steinmyrfolket). Nils døde i 1936 og kona, vesle Guri, satt igjen med ni barn, av dem ble riktignok Peder adoptert av Karen og Mikkel Lødfall (Bakkå). Bortsett fra Peder (f.1932), som døde av polio i 1942, vokste alle barna opp til friske mennesker.
Forøvrig heter det på Steinmyra (eller på Steinmyrn for dem som fortsatt bruker dativ), men dette unntaket fra regelen må en være lokalkjent for å vite.
Hans Hyldbakk (ikke fra boka)